(Publisert i Aftenposten, 23. februar 2025)

Under arbeidet med boka Ingen tenker alene har jeg fått for vane å spørre folk: Hva har du endret mening om? Svaret er ofte "Nei, ikke så mye egentlig. Jeg står omtrent der jeg alltid har stått."

Når jeg graver videre, viser det seg som regel at det likevel har dukket opp nye tanker i hodet deres gjennom livet. Hvem ser verden på samme måte etter å ha fått barn, ny jobb, eller flyttet til et nytt sted?

Nye omstendigheter og nye erfaringer tvinger fram nye tanker. Men vi er ikke alltid bevisste på at dette skjer. Vi har lett for å glemme at vi før mente noe annet. Jeg husker at jeg var mot totalforbudet mot røyking på serveringssteder i 2004, men jeg hadde glemt hvor sint jeg var.

Trumps nye verdensorden

Slik er det ofte. Vi endrer mening ubevisst og glemmer det vi har ment før. Vi flytter oss langt og tror vi har flyttet oss kort.

Men akkurat nå har du en sjelden anledning til å bli bevisst på dine egne meningsendringer. Donald Trump har satt i gang en aggressiv andreperiode som president i USA. Omgivelser vi tok for gitt, er i ferd med å endre seg. Nå må alle tenke nytt.

USAs visepresident J. D. Vance slo nylig fast at den største trusselen mot Europa er europeiske myndigheter. Som tidligere høyrepopulistisk blogger kjenner jeg igjen pekefingerviftingen, det konspiratoriske synet på europeisk politikk og bruken av ordet "ytringsfrihet" som trojansk hest for hat mot minoriteter.

Det nye er at dette blir sagt av en amerikansk visepresident på sikkerhetskonferansen i München, og etterfølges av uttalelser som tyder på at Trump er ferdig med Europa, vil knytte seg nærmere Russland, og ønsker å tvinge en ydmykende og kostbar fredsplan på Ukraina.

Ekspertene kaldsvetter

Samtidig står Elon Musk i spissen for omfattende oppsigelser og det den anerkjente sikkerhetseksperten Bruce Schneier kaller historiens største cyberangrep mot den amerikanske statens infrastruktur. Den utøvende makten ser ut til å ha oppdaget at den som bestemmer over IT-systemene, kan overstyre demokratiske prosesser.

Det foregår ting nå som får trauste innsidere til å kaldsvette og kjedelige fagnerder til å hente apokalyptiske gloser frem fra ordboka. 2025 kan skrive seg inn i historien som et av de store endringsårene.

Når verden endrer seg, gjør også vi det, enten vi vil det eller ikke. Det er verdt å stoppe opp og bli bevisst på hva som skjer i hodet ditt i disse dager. Du er antagelig i ferd med å endre mening.

Mange europeere tenker nå nytt om forsvarspolitikk. Hva gjør vi når USA ikke lenger er en pålitelig alliert? Hvis USA tvinger frem et fredsoppgjør i Russlands favør i Ukraina, hvor flytter Putin blikket videre?

Mange nordmenn tenker nytt om EU. Hvor lurt var det egentlig å holde seg utenfor unionen når NATO vakler og det brygger til handelskrig? "Byråkratene i Brüssel" fremstår ikke så skumle lenger.

Styrt fra Washington

Også høyreradikale og populistiske miljøer i Europa havner nå i et nytt lys. De har framstilt seg selv som grasrotbevegelser. Nå ønsker USA å bruke dem til å trumpifisere Europa. Det kan få dem til å fremstå som marionetter for en fiendtlig makt, slik man en gang antok at kommunister ble styrt fra Moskva. I beste fall er de å betrakte som nyttige idioter.

Mange revurderer sine holdninger til Musks selskaper, som Tesla og X. Det har blitt flaut å kjøpe det som på sosiale medier nå omtales som en "swasticar". Også andre mektige teknologiledere samarbeider tett med Trump. Hele Silicon Valleys omdømme står på spill.

I Europa vil IT-ledere i det private og det offentlige nå spørre seg om avhengigheten til amerikanske selskaper er en sårbar Trump kan uttnytte. Er tiden kommet for å finne en vei bort fra Microsoft, Google og Amazon?

Det er ikke gitt hvilke svar vi vil lande på. En av forskningskonklusjonene jeg skriver om i Ingen tenker alene er at ingen kan tvinges til å endre mening i en bestemt retning. Det er alltid opp til deg selv hvordan du skal forholde deg til ny informasjon.

SV etter 1989

Et godt eksempel på dette er endringsårene etter 1989. I boken har jeg snakket med Paul Chaffey, som i 1980-årene var SVs unge stjerne. Men gjennom 1990-årene opplevde han en økende avstand mellom SVs kart og det nye terrenget i Europa. Til slutt brøt han med SV og gikk til høyresiden.

Slik reagerte han på det nye som skjedde. Andre ble værende i SV og trakk partiet med forsiktige steg til det mer NATO-vennlige synet det har i dag. Og noen tviholdt på de gamle holdningene, men måtte lete etter nye begrunnelser.

Ingen kan si hvilke meningsendringer dagens omskiftninger vil føre oss mot. Det er for eksempel ikke gitt at nordmenn flest nå vil bli EU-tilhengere. Men det må begrunnes annerledes. Det vil bety noe annet å være mot EU-medlemskap nå enn det gjorde i 1994. Også dette er en meningsendring.

Når verden endrer seg, må alle tenke nytt, også de som ønsker å bli stående der de var.

Nye allianser og venner

En annen viktig innsikt fra psykologien er at vi mennesker navigerer i et landskap av grupper som vi liker eller misliker. Vi tenker sammen med andre, på godt og ondt. Når ny informasjon ryster verdensbildene våre, får vi også nye allianser å ta stilling til. Gamle venner kan bli fiender, og en ny trussel utenfra kan gjøre gamle fiender til venner.

Noen av oss vil i tiden fremover miste troen på grupper vi har stolt på tidligere, og lete etter nye. Dette åpner oss igjen for ytterligere endringer. Når du finner nye mennesker å tenke sammen med, får du mange nye meninger med på kjøpet. Mer enn du forventet.

Det er lett å tenke at vi alltid har ment omtrent det samme som vi gjør i dag. Dette er feil. Vær bevisst på det som skjer i hodet ditt akkurat nå. Du endrer mening.